Motebransjen er et paradox. En gang var den modig, kunstnerisk og opprørsk  – i dag er den blitt en kjedelig og forutsigbar pengemaskin, en lekegrind for kjendiser, reality posører og rikinger. Den er også blitt en av jordas verste forurensningskilder, og har gjort oss alle til shopping-zombier på evig jakt etter «noe nytt». Hva skjedde?

På mange måter var moten langt mer spennende og underholdende da den var mindre tilgjengelig og mer kostbar. Nøyaktig slik fordums film – og popstjerner var mer glamourøse i sitt distanserte forhold til såkalt vanlige folk enn dagens stjerner som chatter med fansen direkte på Twitter.

Eksklusiviteten holdt også produksjonen på et lavere nivå siden den i større grad var basert på håndverk, ikke masseproduksjon. På sytti- og åttitallet kom revolusjonen: fast-fashion – ideen om moteriktige klær til lave priser som alle kunne kjøpe. Kjedene poppet opp. Konsumet økte. Den demokratiske moten så dagens lys og alle hjerter gledet seg. Var det noe gærent med det, liksom?

Yess. Masseproduksjonen har ikke gjort oss mer vellkledde, og heller ikke lykkeligere. Den har gitt kvinner, kanskje særlig unge jenter tvangstanker om kropp og utseende fordi de ikke passer inn i størrelsene som industrien har definert så poetisk som small, medium og large – liten, middels og stor. Samt ekstrastor og ekstra-ekstrastor – størrelsene som omtrent aldri finnes igjen på stativene og som folk hater å spørre etter.

Og – selv når masseproduserte klær passer, er kreativiteten og individualiteten long gone. Er du ikke hypp på blomstrete kjoler og syttitallslook når bransjen har bestemt at det er dette du skal like i sommer – har du tapt. Kravet etter stadig raskere produksjon til lavere priser har også gjort at folk i fattige deler av verden jobber under farlige forhold for luselønn i fabrikker som forurenser naturen. Så det må være lov å spørre: var ikke motedemokratiet egentlig bra for oss?

Vel, en ting er sikkert. I dag produseres det altfor mye klær. I følge en sjokkerende artikkel i The Times nylig har motehuset Burberry funnet løsningen på det: bare brenn opp dritten, den som ikke selger. Det er jo bedre enn å selge de dyrebare varene på salg. Eller gi det bort. https://www.thetimes.co.uk/article/luxury-brands-burning-stock-worth-millions-zxxscjcmj Seriøst??? Kjære Burberry, vi vet at dere liker at merkevarene deres framstår som eksklusive. Men der tar dere feil. Dere er bare et kynisk, overvurdert snobbefirma som ikke vil innrømme det selv unger vet i dag: Dere. Produserer. For. Mange. Klær. Slutt med det! Vær så snill – mens dere ennå har et valg.

Vi som kjøper klær har også et ansvar. Vi må slutte å kjøpe så mye nytt hele tiden. Det er en revolusjon på gang. Og det må til, for planeten vrir seg i smerte. Noen husker kanskje hva doktor Ian Malcolm alias Jeff Goldblum sa om å rote med naturen og lage kunstige dinosauruser i «Jurrasic Park»? «I’m simply saying that life, uh…finds a way.» Selvfølgelig slår naturen tilbake når vi roter det til. Så hva om vi sluttet helt å kjøpe fast fashion? Bruke de klærne vi har – bytte, sy om, lage. Da kan vi snu utviklingen, og gjøre det med stil.

To our English readers:

Fashion, anyone? Please! Have some style instead

The world of fashion is a paradox. Once bold, innovative and rebellious it has become a boring, predictable moneymaking game of so-called celebrities and rich people. It has also become a massive polluter of the planet and turned us into crazed shopping-zombies always hungry for fresh meat. What happened exactly? Where did the artful world of style go wrong?

Fashion begun as elitist, way more elitist than it is now. And, in many ways fashion was more exciting and interesting when it was more exclusive and less accessible. Just like celebs of yesterday were more exclusive then todays stars who chat with their fans in twitter. Exclusivity also kept production down, because it was craft based and less industrial.

But in the 1980s all that changed. Cheaper brands began pushing fashion to the masses. And luxury brands trailed along. Fashion became faster, cheaper and more available to all. Democracy was born. And that was good, right?

Wrong. Mass production has not made us more stylish, and definitely not happier. It has made women, and young girls especially, hate their bodies because they don’t fit into the mass produced mold of small, medium and large. And even when the clothes fit, mass production has cheapened the art and corroded the mystery of what was once considered good style. The growing demand for fast fashion is also responsible for the fact that people in poor countries work under dangerous conditions for very little pay. And for messing up the environment.

So what’s the problem? Is the democratization of fashion bad for us? Well, It is definitely bad for people, and definitely bad for the planet.

Too many clothes are produced. Now , according to a shocking article in The Times brands like Burberry have found the solution: just burn the stuff they don’t sell. https://www.thetimes.co.uk/article/luxury-brands-burning-stock-worth-millions-zxxscjcmj Seriously?  Burberry we all know you like to think of yourself as a really stylish exclusive brand – but you’re really not. You are nothing but a cynical overvalued snobbery brand who hate to admit what even kids know today: You. Produce. Too. Many. Damned. Clothes. Stop that. Please. Try to be classy, for once, before you are forced.

And we, the consumers simply have to stop shopping like we do today. Because a revolution is coming. It has to, the planet is screaming. Remember what the scientist Dr. Ian Malcolm alias Jeff Goldblum said in “Jurassic Park” when they were fiddling with mother nature? : “I’m simply saying that life, uh… finds a way….” And yes, nature always finds a way to strike us back.  So, let’s not mess this up, people. Stop shopping fast fashion now. Instead go an interesting route to how you dress yourself: have a bit of style.