Kan kvinnekamp og couture fungere sammen? Er det mulig å forholde seg positiv til tradisjonen med haute couture og samtidig møte den med et kritisk, feministisk blikk?
Ja, mener tydeligvis Diors sjefsdesigner, italienske Maria Grazia Chiuri. Nylig viste hun sin nye høst- og vinterkolleksjon 2018-19 for det tradisjonsrike franske motehuset. Siden hun overtok sjefsstolen hos Dior i 2016 har hun i flere intervjuer meldt klart fra at hun ønsker å være en feministisk designer som tar hensyn til kvinners behov og ønsker framfor å opprettholde de strenge reglene som Chambre Syndicale de la Haute Couture (https://fhcm.paris/en/the-federation/) dikterer.
Men kan mote ha en annen agenda enn å være et kommersielt uttrykk for personlig stil og status? Kan måten klær framstilles og bæres på være kommenterende, politisk og samfunnsengasjert? Kan framstillinger av mote på sitt aller beste til og med være banebrytende for nye ideer?
Moten blir kritisert både i sin mest overfladisk kommersielle form og når den søker å være mer kommenterende. Tematikken er interessant behandlet i Alison Bancofts bok «Fashion and Psychoanalysis» som ser på framstillinger av mote i magasiner og på catwalken i det 20. århundre ut fra psykoanalytiske metoder. Og det er åpenbart at både designere og fotografer de senere tiår har søkt å fortelle andre historier enn bare de rent kommersielle. Vi så det alt på åttitallet gjennom kontroversielle reklamekampanjer fra motehus som italienske Benetton. Samtidig handler mote-tanken uomtvistelig om forbruk og higen etter «det siste nye», og er i motsetning til andre uttrykksformer som for eksempel kunst, film, musikk og litteratur gjennom-kommersiell.
Maria Grazia Chiuri har brukt Bancrofts analysebok som bakgrunn for den nye Dior-kolleksjon og i følge pressemeldingene har hun valgt å jobbe utfra en avantgardistisk idè der et objektet – altså plaggene – blir opprørske mot sin opprinnelige tradisjon, altså strengheten i haute couture-prinsippene. Men har hun lykkes? Døm selv. Bildene viser i alle fall at materialene, skredderiet og samspillet med kroppen er ren haute couture, mens silhuettene og kombinasjonene av plagg er mer praktiske og mindre restriktive. Men, særlig opprørsk? Det er det ikke.
Visningen fant sted på Rodin-museet i Paris, samtidig med at Diors kreasjoner gjennom tidene også er tema for utstillingen «Christian Dior: Designer Of Dreams» på Musée des Arts Décoratifs, med fokus på atelierene som lager de praktfulle plaggene.
To our English readers:
Dior, feminism and haute couture
Can feminism and haute couture co-exist? Is it possible to stay faithful to the strict rules decreed by the Chambre Syndicale de la Haute Couture while breaking them down to create a new order?
Yes, Dior’s head designer, Italian Maria Grazia Chiuri is positive about it. Ever since she took over at the helm of the traditional french fashion house in 2016, she has made it clear she wants to take a feminist approach to design.
Can fashion and haute couture have another agenda than being commercial? Can it, at it’s best also tell other stories, be political and aware? At it’s best also break barriers and give life to new ideas? Author Alison Bancroft debates this in her book “Fashion and Psychoanalysis” by re-examining significant moments in twentieth century fashion history through the methods of psychoanalytic theory. Her discussion centres on studies of fashion photography, haute couture, queer dressing, and fashion and art in an attempt to shed new light on these key issues.
These are the questions that Maria Grazia Chiuri also raises, especially Bancroft’s analysis of haute couture as an “irrational, decadent, and maligned world” of fashion’s most exclusive sector. In the show notes, Maria Grazia Chiuri claims she was exploring whether it was possible to stay faithful to the rules decreed by the Chambre Syndicale de la Haute Couture (https://fhcm.paris/en/the-federation/) while simultaneously breaking them down to create a new order.
Has she succeeded? The collection shows pieces that are true to the principles of haute couture in being unique and perfectly tailored to the body. Silhuettes and combinations of garments are less traditional and restricted. The result is beautiful for sure. But rebellious? Not very.
The new collection was unveiled in the gardens of the Musée Rodin in Paris, following the exhibition “Christian Dior: Designer of Dreams”, at the Musée des Arts Décoratifs, which, by placing the spotlight on the haute couture creations, paid tribute to the sacred and timeless place that is the atelier.
