Populærkulturen får aldri nok av Frankrikes siste dronning, Marie Antoinette, som fortsetter å fascinere, både på film, TV og i moten. Nå, over 230 år siden hun ble halshogd under den franske revolusjonen gjenoppstår historien hennes i Londons mest spektakulære moteutstilling: “Marie Antoinette Style”, som åpnet under London Fashion Week i høst på Victoria & Albert Museum.
Hatet mot Marie Antoinette er det som huskes best, sammen med de mange flotte kjolene og de overdådige frisyrene. Utstillingen i Victoria & Albert Museum viser over 250 gjenstander: kjoler, smykker, malerier og tekstiler fra Versailles, gir nytt lys til kvinnen som gjorde garderoben om til politikk, og hennes egen popularitet om til hat og til slutt, død. De vitner om at motens mest mytiske, og ikoniserte dronning ikke bare fulgte trendene, men at hun var en trendsetter som brukte mote som selvutfoldelse, noe som i seg selv var problematisk, men dristig, og revolusjonerende.
“Vi ønsker å utfordre ideen om at stilen hennes handlet om overflod, og at mote generelt var en slags tomhjernet distraksjon for henne. Jeg tror folk vil se hvilken utsøkt smak hun hadde, og hvor modig og moderne hun kunne være i sine valg” sier dr. Sarah Grant, seniorkurator hos Victoria & Albert Museum til The Cultivist.
I 16- og 1700-tallets Versailles var klær mer enn bare pynt, de var også politikk, strategi og symbolikk. Ingen behersket dette spillet bedre enn unge erkehertuginnen fra Wien, som var bare 14 år da hun ble giftet bort til Frankrikes Ludvig 16 i 1770. I henhold til et gammelt rituale, måtte hun ved grenseovergangen til Frankrike gi avkall på hele sin østerrikske fortid, og bli fullstendig fransk. Dette ble symbolisert ved at hun ble kledd naken, og iført franske klær. På Versailles forvandlet Marie Antoinette seg raskt fra å være en keitete tenåringsjente, til å bli Europas fremste stilikon, en som både inspirerte og provoserte.
Dronningens garderobe var ikke en personlig affære. En av hovedkritikkene mot Marie Antoinette i begynnelsen var ikke først og fremst hvor mye penger hun brukte, det kom senere. I starten fikk hun mest kritikk for at stilen hennes var for personlig. På 1700-tallet var Paris verdens motehovedstad, og dronningens antrekk fungerte som et kongelig vitnesbyrd. Hun skulle representere landet, ikke seg selv. Hun var ment å representere det beste av fransk mote, og selve oppfinnelsen av nye trender skulle helst overlates til andre, i følge Versailles hjemmesider. Så mens hennes ekstravagante valg ble kopiert i hoff over hele Europa, ble hun samtidig hånet i hjemlandet.
Det tok ikke lang tid før dronningens garderobe ble et hett stridstema, både i hovedstaden og på landsbygda. Marie Antoinette befant seg i et paradoks: Når hun brukte store summer på klær, ble hun fordømt som en tankeløs sløser. Men, da hun så byttet ut korsett og krinoline med den luftige chemise “à la Reine” – en enkel underkjole i hvit musselin – og attpå til lot seg portrettere i bare undertøyet, ble det skandale. Dette var for enkelt, for naturlig, og alt for lite kongelig. Uansett hva hun gjorde, ble hun altså fordømt for sine motevalg. Turistguiden på Versailles kan fortelle at det meste av garderoben hennes ble ødelagt under revolusjonen i 1789. De fleste kjolene ble plyndret eller brent, smykkene stjålet, men noen få ting overlevde: ett par silkepumps, noen blonder og små detaljer som nå vises på Victoria & Albert.
Men i motens verden blir overdådigheten stadig gjenreist og resirkulert. Designere har i årevis latt seg inspirere av hennes pasteller, korsetter og overflod. Ingen mer enn John Galliano, som i sin tid hos Dior gjorde henne til sin fremste muse.
“En dronning bruker mote som en rustning”. Sitatet er John Gallianos, fra et intervju han gjorde med Vogue i 2000. Denne våren var han også aktuell med haute couture-visningen “Masquerade & Bondage”, som ble arrangert i selve Versailles, der modellene vandret gjennom Speilsalen iført korsetter, tyll og dekonstruksjon, i en visning som er blitt karakterisert som den mest teatralske og rocka hyllesten til Marie Antoinette noen gang. John Galliano er ikke alene om sin fascinasjon for rokkokoens dronning, også andre motehus har latt seg inspirere av hennes historiske overdådighet.
Utstillingen “Marie Antoinette Style” viser både luksusen og restriksjonene i dronningens liv. Den tar for seg både historien, men også den moderne og samtidige arven etter Marie Antoinette i mote og populærkultur. Under tittelen “Marie Antoinette Memorialised: The Birth of a Style Cult” stilles John Gallianos Marie Antoinette-inspirerte Dior-kjole ut sammen med Maria Grazia Chiuris Dior-kreasjoner for for BBCs “Marie Antoinette”, og haute couture-plagg fra designere som Moschino, Chanel, Erdem, Vivienne Westwood og Valentino. Sammen med fotografier av Tim Walker og Robert Polidori belyser de Marie Antoinettes fortsatte innflytelse på moteverdenen globalt.
Fra de stive hoffkjolene til den frie enkelheten ved Petit Trianon, fortelles historien om en ung kvinne som var fanget mellom forventninger, frihetstrang og mote som skapte historie. Til slutt handlet det aldri om smak – det handlet om makt.
“Utstillingen handler ikke bare om stilen men alle motreaksjonene mot henne og det kvinnehatet hun ble utsatt for, som har overbevisende paralleller til dagens situasjon for kvinner i offentligheten. Vi ser på hvordan hun støttet ny teknologi og omfavnet aspekter ved opplysningstidens tenkning – særlig når det gjaldt barn og moderskap. Alt dette bidrar til å sette stilen hennes inn i en større sammenheng, men også til å vise i hvilken grad myten tok over for virkeligheten, sier kurator Sarah Grant til The Cultivist, der hun lufter ideen om at Marie Antoinette forsto det mange fortsatt søker å mestre: at i en verden av iscenesettelse er stil den reneste formen for makt. Det er gjenkjennelig, også for mange av dagens mest profilerte kvinner i media, fra dronninger og kronprinsesser til Kim Kardashian og Melania Trump, kvinner som får hver miste detalj i bekledning og forbruk tolket og gjentolket, selvom1700-tallets Versailles var ekstremvarianten av luksusforbruk.
Over 200 år etter sin død er Marie Antoinettes estetikk høyst levende i haute couture-kolleksjoner og mer eller mindre historisk korrekte kostymefilmer. Den lever også videre i pastellfargede walk-inn wardrobe-selfies på Instagram og TikTok. Lyst til å se mange av de fantastiske kreasjonen på nært hold? Utstillingen i Victoria & Albert Museum varer frem til 22. mars 2026.
Alle bildene er brukt med tillatelse fra museet.
