Mote, kunst og politikk

Det har vært Paris Haute Couture Week. Inntrykkene er mange: bedøvende skjønnhet, kostbare, overdådige tårn av gull og tyll og spektakulært håndverk.

Haute couture er kleskunst. Creme-de-la-crème av håndverk og skredderi. Og den stjernespekkede moteuka Paris Haute Couture Week er spesielt interessant, på mer enn en måte. Ikke bare vises det ypperste motehusene kan by på, her samles også verdens oppmerksomhet for noen dager mens superstjerner og kjendiser fra hele verden stimler sammen med et samlet pressekorps, noen for å se og bli sett, andre for å se om mote på dette nivået fortsatt er relevant.

For å ta det siste først – lets face it – det er bare noen ytterst få som faktisk kjøper eller bruker haute couture. Styrtrike kongelige, stjerner på rød løper og en og annen diskret finansfrue her og der. Og mye av det som vises er unektelig eventyrlig eye candy. Men, er det noe mer?

Designer Virginie Viard viste denne uka en Chanel-kolleksjon som inspirert av dans og ballett – helt logisk med tanke på at nettopp dans også var en stor kilde til inspirasjon for Gabrielle Chanel. Kostymene hennes til Ballets Russes’ oppsetning av «Le Train Bleu» fra 1924 er et glitrende eksempel.

Etter visningen uttrykte supermodell Naomi Campbell stor begeistring for Virgine Viards enorme detaljkunnskap:

«Det handler om følelser. Da vi var unge tror jeg ikke vi forsto rekkevidden av kunnskapen og håndverket som lå bak plaggene vi viste. Men couture blir skapt spesielt på din kropp, for deg. Og når du bærer den kommer følelsen av at «denne kjolen finnes det kun en av i hele verden.»

«Dior fungerer fordi de får paradokset mellom blockbuster-underholdning og intellektuell selvransakelse til å føles morsomt» skrev avisen The Guardian, og plukket ut den store boblejakken båret av en av gjestene, Rihanna. Jakken er en slags moderne utgave av Christian Diors ikoniske bar-jakke fra 1947 og “New Look”-perioden.

Sånn sett snakker to av de store franske motehusene fortsatt med publikum og sin egen arv. Men, hva med haute couture som mote – har det fortsatt noen relevans?

Mye handler om tid og sted. Fjorårets haute couture-uke var spesiell. Mens Frankrike glødet i kjølvannet av en skyteepisode der 17 år gamle Nahel Merzouk ble drept, gikk Paris Haute Couture Week av stabelen som vanlig. Skyteepisoden rettet oppmerksomheten mot det store gapet mellom fattige og rike, kulturer og religioner som preger det franske samfunnet, ikke ulikt det vi ser i mange andre vestlige land også. Men på catwalken var det lite som smakte av revolusjon. Havet av tyll og blomster minnet mer om sukkerspinn og parykkene til Marie Antoinette enn klassekamp og opprør og beviste at haute couture i 2023 var totalt out of touch. For, hvordan kunne folk bry seg om stæsj og blonder når hele Frankrike sto i brann?

Foto: Fra Diors haute couture-visning SS25.

Haute couture representerer det ypperste av fransk stil og savoir-faire. Så eksklusive er klærne som vises der at bare en håndfull motehus får innvilget medlemskap i Fédération de la Haute Couture et de la Mode hvert år. Det som skapes i disse motehusene befinner seg i et landskap midt mellom kunst og kommers, og for mange er couture-uka levebrødet. Dior og Chanel for eksempel, sysselsetter hundrevis av dyktige håndverkere i alle sine atelierer for å skape disse påkostede kolleksjonene, det er snakk om tusenvis av arbeidsplasser som må tas hensyn til. Likevel er det lov å lete etter referanser, noe som løfter verkene opp fra å være pynt og stæsj til å bli en dialog med tilskuerne. Og det handler ikke bare om klærne, men også om arenaen der motehusene ønsker å vise seg fram. Tim Banks hos Business of Fashion oppsummerte det så godt etter Pierpaolo Piccioli’s Valentino- visning i år. Til tross for at kolleksjonen pirret nysgjerrigheten hans, tapte Piccioli poeng ved å vises i Valentinos salong på Place Vendôme, den globale luksusens hviskende hjerte:

«Salongen er tradisjonelt sett haute couturens trygge havn. Men det var nok i denne kolleksjonen som ikke føltes trygt til å antyde at salongen uunngåelig må overgi seg til gaten.»

Med andre ord, liv i et vakuum kan aldri bli relevant.

Alle bilder: Chanel og Dior presse.