Det har skjedd noe med dunjakker og dunjakkeinspirerte plagg: de er mer trendy enn noensinne og bevis for at du kan føle deg fin og samtidig holde deg varm gjennom hele den kalde vinteren.
De fleste som vokste opp i det kalde nord på syttitallet har sterke minner om boblejakka eller dunjakka som et slags moteplagg: litt klumpete, fargerike, ofte med sterke kontrastfarger og solide lommer med glidelås. Dunjakka hadde en dobbeltinsulerende funksjon: den hodt deg varm fysisk og ga deg tilhørighet i gjengen.
Trendy, javisst men kanskje ikke så stilig? I hvert fall ikke før 1990-tallet, da hip hop-kulturen ga Helly Hansen-pufferen street cred. Og da Demna Gvsalias første kolleksjon for Balenciaga i 2016 viste en knallrød dujakke båret som en elegant off-the-shoulder-topp på catwalken kom den for alvor inn i varmen som high fashion.
Dunjakkas historie er gammel, den startet som et overlevelsesplagg da amerikaneren Eddie Bauer nesten frøs i hjel under en tur til Alaska på 1930-tallet. I dag er de vannavstøtende, ultrapraktiske “tekniske” frakkene fôret med dun eller syntetisk dun blitt et av de mest ettertraktede plaggene i vintergarderoben. Og takk og lov for det, en varm dunjakke eller dunkåpe er både praktisk og stilig, som ikke er noen selfølgelighet i motehistorien.
“Dunjakkas form og look er kraftfull, men også enkel og nesten spartansk – og det ligger en kraft i den balansen”, skriver Andrew Luecke, motehistoriker og medforfatter av Cool: Style, Sound and Subversion, en historie om ungdomssubkulturer.
Fra Stamms visning under Copenhagen Fashion Week. Foto: James Cochrane
I år dukket dunjakker og kåper og mange forsjellige typer vatterte og dunjakke-inspirerte plagg opppå catwalken under moteuken i København. Plaggene kan sees både som praktisk og kanskje ikke fullt så praktisk yttertøy: enkelte ekstremt eksperimentelle, andre mer klassiske.
The Guardian, som tidligere har skrevet mye om fritidsklærnes historie, sammenligner puffer-fenomenet med joggedresser, sosialisme og Celine Dion: om vi bare venter lenge nok, ender det umoderne opp med å bli moteriktig.
