Fam Irvoll: – Jeg er aktivist og designer

Fam Irvoll har vist flere ganger under Oslo Fashion Week, men etter 2017 ble det stopp. Derfor var det med spenning og glede at folk troppet opp i horder for å se visningen av den nye kolleksjonen «Just like before, baby!»  som fant sted på gamle Deichmanns bibliotek i Oslo nylig.

Vi møter henne hjemme på Grünerløkka, i bakgården. Frittgående høner klukker mens Fam sitter og jobber med illustrasjonr til Bertine Zetlitz ungdomsroman som skal utgis i høst.

Fam: Det er som illustratør jeg jobber mest, for det kan jeg leve av. Når det gjelder klær er det ikke hvert år jeg tenker at jeg må designe. Jeg må bare lage noe når det brenner, og jeg har egentlig ingen interesse av å leve av å være klesdesigner.

Styletalk: Hvorfor ikke?

Fam: Jeg gidder ikke lenger gå på bekostning av det kreative for å kunne passe inn i en kommersiell ramme. Jeg har gjort det noen ganger, og når jeg ser tilbake på de siste tre kolleksjonene mine tenker jeg bare: «æsj!». Det er ikke dette jeg er ment å skulle gjøre, jeg føler meg mer som en kunstner enn en designer”.

Sist Fam Irvoll viste en kolleksjon var det med tanke på kommersiell appell. Det funket ikke, kritikken kom.

Fam: Og det er så fælt, når du får negativ kritikk og du egentlig er helt enig. Det føles ikke bra og jeg bestemte meg for at dette ville jeg ikke gjøre igjen. Jeg dør hvis jeg ikke gjør det jeg skal gjøre ordentlig.

Fam: Jeg vil sitte der med hard hud på fingeren fordi jeg har jobbet med håndarbeid i ukesvis. Designe hvert eneste plagg uten å tenke på hvorvidt det kommer til å selge. Jeg gidder rett og slett ikke å lage hettegensere med logo, det er ikke i mitt hjerte. Jeg har prøvd, og det funka ikke. Dessuten lages det nok hettegensere i verden som det gjør allerede, jeg trenger ikke bidra. En stor del av miljøproblemet er jo at det lages for mange klær og det sirkuset vil jeg ikke bidra til.

I sosiale medier er Fam Irvoll mer opptatt av å poste innlegg om flyktningpolitikk og dyrevelferd  enn mote.

Styletalk: Er du en aktivist?

Fam: Ja, det er vel kanskje det jeg er mest…eller, jeg er bare sint, egentlig. Jeg er sosialist. Aktivist har jeg vært fra jeg var 13 år og meldte meg inn i NOAH For dyrs rettigheter. Den gangen var jeg ordentlig drøy, kastet ketchup på folks pelser og sånn. Nå er jeg blitt voksen og driver ikke med sånt, men jeg ser ikke noe poeng i lage noe uten mening.

Det var en skikkelig sixties-vibe over den nye kolleksjonen, sist sett i TV-serien «The Trial of Christine Keeler». Kombinasjonen av kjendiser, dragartister, burleskdansere, modeller og ikke-binære personligheter på cawalken ga også klare assosiasjoner til New York, Edie Sedgwick og Andy Warhols Factory.

Fam: Jeg syns alt så fint ut på den tiden. Alle var drithotte, håret, sminken, klærne og det var masse farger. Sekstitallet er også et tiår da det skjedde mye viktig politisk. Og, jeg synes egentlig det minner litt om der vi er nå, med alle høyrepopulistiske drittgreier som foregår over hele verden. Vi har vært i mange kriger nå, både i bokstavlig forstand men også hvordan vi tillater oss å snakke om mennesker, hvordan vi behandler flyktninger som er min fanesak. Men, etter alle kriger kommer det masse farger og glede. Så hele visningen min var ment som et stikk til Frp.

Under London Fashion Week skal kolleksjonen på tur til showromnet i London, og noen av plaggene legges også ut for salg på nett.

Styletalk: Hvordan kan du kombinere å være bærekraftig med å være klesdesigner når målet er å selge klær?

Fam: Jeg kommer til å plukke ut de mest populære som folk har kommentert. Ønsket er at alt jeg gjør skal være limited edition, så det vil maks bli produsert 10 stykker av hvert plagg. Og – det blir ikke de kjolene med mest broderier og paljetter for de vil bli for dyre å lage. Jeg vil at de klærne mine skal være tilgjengelige for alle som liker dem, og vil ikke legge meg så høyt i pris at bare folk med mye penger har råd.

Styletalk: Dette er slow fashion?

Fam: Ja, og håpet er at folk vil sette pris på håndverket. Og når man ikke vil ha plagget lenger kan de selge eller bytte. Egentlig synes jeg klær burde prises etter folks inntekt, litt sånn: har du mye penger kan du betale mye, har du lite skal du få det billig.

Alle catwalkbilder: Anton Soggiu