♥ Navn: Pia Henriksen ♥ Yrke: Rådgiver på Oslo Met
Pia Henriksen er moteviter og kunstner, kjent for sine skarpe kronikker og debattinnlegg om alt fra gjenbruk til pels. Klær og stil har vært en naturlig del av livet hennes helt fra hun var liten og vokste opp med en mor som jobbet på Chat Noir. Der satt hun stille som en mus og observerte: revykongen Dag Frøland i fotside pelser var uforglemmelig, det samme var alle bohemene, skuespillere og kunsterne som frekventerte teateret. På kunstløpskole i Tyskland som 10-åring møtte hun også mange fargerike personligheter, og ble tidlig eksponert for den glamourøse stilen til crossdressere og originaler fra hele verden. Dette har gitt henne en kjærlighet til klær og hva de forteller. I dag er hun rådgiver på Oslo Met og deler sin kunnskap og lidenskap med andre gjennom å skrive og veilede masterstudenter om klærnes sosiale og kulturelle betydning.
ST: Hva var det første du gjorde i dag?
Pia: «Kaffe. Dusjet og kledde på meg det første jeg fant. Da var klokka sånn kvart på sju.»
ST: Hvordan ser det ut hjemme hos deg?
Pia: «Alt annet enn minimalistisk. Det er en gammel leilighet som er delt i to, med høyt under taket, stukkatur og orientalske tepper på gulvene. Og så har jeg mange helkledde sengetepper fra gamledager. Og bare møbler fra enten bestefaren min eller oldemoren min. Eller fra returstasjonen der pappa jobber. Sofaen min er dagsengen til sønnen til en venninne av meg, den har fremdeles noen klistremerkebokstaver nederst. Og selve fokuset i stua er et kandelaber som oldefaren min lagde for Akershus festning i 1912. Han var smed og dette var svenneprøven hans. Og så har jeg bøkene mine liggende i stabler på gulvet».
ST: Hvor henter du inspirasjon fra til innredning?
Pia: «På Dnb-appen kan du gå inn og se hva du har brukt penger på i et sånt kakediagram, og hos meg står det alltid: Interiør: 0. Alltid. Så jeg bruker åpenbart lite penger på interiør. Bryr meg overhodet ikke om trender. Når jeg ser noe jeg liker så kjøper jeg det.»
Les også: Dr. Martens-jubileum
ST: Hvordan bestemte du deg for hva du skulle ha på deg i dag?
Pia: «I dag har jeg hatt en sånn dag da jeg skulle møte mange mennesker så jeg hadde behov for å føle meg litt fin og samtidig komfortabel. Så jeg sminket meg opp, og valgte denne kjempefine genseren som mamma har strikket til meg, og en bukse som er fin men også veldig komfortabel.»
ST: Legger du klart det du skal ha på deg kvelden i forveien?
Pia: «Nei overhodet ikke. Men da jeg var liten gjorde jeg det. Barna mine legger frem alt de skal ha på seg neste dag på gulvet, helt ned til minste detalj. Men jeg har ikke noe system, jeg har ikke klesskap engang, klærne henger på et stativ på hjul.»
ST: Nevn en person som har en stil du liker?
Pia: «Jeg ser ofte personer jeg syns er skikkelig stilige. Jeg tar bilder av dem – er en profesjonell style-stalker. Det er ikke for å gjøre narr eller henge ut folk, men for å spare på det. En gang gikk jeg oppover Hegdehaugsveien og da gikk det en dame foran meg med lyst hår, stor rosa pelsjakke og trillebag i sebramønster. Henne fotograferte jeg. Og ikke så rart jeg likte henne, for etterpå snudde jeg kameraet mot meg selv og hva hadde jeg? Jo, leopardveske og rød pelskåpe.»
Les også: Sminkedronningen Dajana
ST: Har du noen gang gitt et kompliment for antrekket til en ukjent på gaten?
Pia: «Ja, om jeg ser noen jeg synes har en spesielt fin stil så går jeg bort og sier det til dem. I utlandet er sånt vanlig, jeg prøver å være like naturlig med det her også. Det er jo bare hyggelig. Fint å anerkjenne andre.»
ST: Finnes det en ny trend du aldri kommer til plukke opp?
Pia: «Jeg vet ikke om det er så nytt, men de Buffaloskoene – nei det kommer ikke til å skje. Ever. Jeg var med på første runden. Og aldri mer.»
ST: Nevn en stil du har hatt tidligere som du synes er litt flaut å se tilbake på i dag?
Pia: «Jeg ser meg tilbake med ømhet, og blir ikke så flau selvom jeg ser at svart hår med røde striper kanskje ikke så så bra ut. Nittitallslooken. Husker jeg gikk med min bestemors gamle ullunderbukse utenpå strømpebuksa, kombinert med skinnjakke og Dr. Martens.»
ST: Skjørt, jeans eller kjole?
Pia: «Jeans.»
ST: Du har sagt at det er vanskeligere å slutte å bruke svarte trange jeans enn det er å slutte å røyke, hva er det med disse jeansene?
Pia: «Jeg hadde de på senest i går men tenkte nei, det ser ikke bra ut lenger. Ville ikke gå i supertrange klær lenger, noe jeg har gjort veldig lenge. Men, de jeansene er meg liksom, så det er en indre kamp. Når jeg har på trange svarte jeans og høyhælte sko føles det som om jeg kan ta over verden. Men jeg tror de er på vei ut av det garderobeskapet som jeg jo ikke har. Om det er på vei ut av moten bryr jeg meg ikke om.»
ST: Har du tatoveringer?
Pia: «Nei, ingen, Aldri hatt behov. Har ikke lyst til å ha noen merker på meg, hverken kropp eller i ansiktet. Det kan være fint på andre, se på Post Malone, han kler det. Men kler han det om 40 år? Da kan han vel kanskje bare fjerne dem med laser.»
ST: Hvilket plagg ville du aldri gått i?
Pia: «Kommer ikke på noe. Allværsjakke? Hm. Hvis jeg skal på fjellet så er det ok. Men jeg hater sånne tekniske allværsklær. Hvorfor gå med sømmer som er limt når du bare skal gå ned til bilen for å kjøre til jobb? Det er direkte latterlig! I Norge er det lov å bruke tusenvis av kroner på sportsklær, men bruker du tusenvis av kroner på en håndveske med bra sømmer og god kvalitet tror folk du er dum i hodet. Hvorfor det? Det der er jeg ikke med på.»
ST: Hva er det dyreste i garderoben din?
Pia: «Et par Isabel Marant-støvler fra finn.no.»
ST: Favorittdesigner?
Pia: «Isabel Marant. Jeg har mange av de støvlene hennes. De er kjempegode. Om jeg hadde hatt uendelig med penger hadde jeg kjøpt masse Isabel Marant-klær også, for de liker jeg.»
ST: Hvilken kostymefilm så du sist?
Pia: ««Little Women.» Kjempefine kostymer fordi de også er troverdige.»
ST: Favoritt stil-film eller TV-serie?
Pia: «Selvom jeg aldri har identifisert meg personlig med stilen så kommer vi ikke unna «Mad Men». Historien er så godt fortalt gjennom klær og epoker. Hele kvinnefrigjøringen blir så tydelig gjennom det visuelle. Kostymedesigner Janie Bryant er kjempedyktig. Også Woody Allens «Blue Jasmine» er en film der klær og stil er med å fortelle historien, uten at det blir overtydelig. Det handler om styrtrike mennesker i New York, og historien blir fortalt på en måte som de som kan lese stilen blir forstår. Om du klarer å «lese» klærne hovedrolleinnehaver Cate Blanchett, så skjønner du enda bedre hvor i det sosiale landskapet hun er. Hermésvesken som er med i nesten alle scenene tilhører visstnok stylisten, den er så dyr at Woody Allens forsikringsbudsjett ikke kunne dekke den dersom den ble ødelagt.»
ST: Nytt eller vintage?
Pia: «Faktisk nytt. Jeg er ikke så glad i vintage. Jeg skjønner poenget og jeg har endel brukte ting, men det er ikke gammelt bare brukt. Nesten alt jeg shoppet før var brukt. Men nå er jeg kommet til et punkt der jeg gjerne vil jeg ha noe nytt som ingen har hatt før meg. Er det fælt å si? Jeg har kjøpt en brukt skinnbukse som ser kjempefin ut men jeg orker ikke å ta den på meg, for da tenker jeg bare på hvem som har brukt den før. Det er noe psykologisk der. Så den har jeg lagt ut til salg på finn.no Men pelser og skinnjakker, de kan jeg faktisk kjøpe brukt, om de lukter godt.
ST: Hvor mange par sko har du?
Pia: «Ikke så mange. 12-14 par. Alle har høye hæler bortsett fra sandaler og ett par joggesko som jeg kjøpte på Urban i vinter da jeg hadde prolaps i ryggen. Men, det er i en skrikende rødfarge, da. De lå i boksen på en stol i stua lenge før jeg brukte dem, men de er fine nok til å bruke til kjole.»
ST: Oppsummer stilen din med tre ord.
Pia: «Gjennomtenkt, kjempesær og trend-uavhengig. Det er ikke sånn at stilen min alltid er så gjennomtenkt men alle plagg jeg kjøper er gjennomtenkte kjøp.»
ST: Er du så sær at du blir uvel om du mistenker at noen kjøper klær eller smykker i gave til deg?
Pia: «Åh ja, jeg hater det, blir kvalm. Den eneste som kan kjøpe klær til meg er sønnen min på 10 år. Han tar med seg en av mine venninner i butikken og så er det han som velger. Til jul nå sist kjøpte han en kjempefin kjole til meg, som jeg hadde på meg på nyttårsaften og bursdagen min. Året før fikk jeg ett par bukser som også var kjempefine. Så han forstår stilen. Det er rørende.»
