Lifestyle Style

Dr. Martens-jubileum: Rebellen fyller 60

Dr. Martens fyller 60, og den gamle rebellen feirer med nye modeller. Ett innslag er det oppdaterte samarbeidet med Sex Pistols, med trykk fra det legendariske bandets nærmest mytiske historie. Jeg elsker docs og jeg liker Pistols. Så hvorfor kjennes ikke dette så bra?

Dr. Martens og jeg går way back, som det heter. Mine første ble kjøpt i 1977: Svarte med gule sømmer, klassiske 8-hull, ikkeno’ tull. Samme året var de med på fotballkamp for første og siste gang, på jobbsøkerintervjuer for minst tre jobber jeg ikke fikk, og i gjørma foran scenen i Reading for å se Thin Lizzy – jeg hadde en seriøs Phil Lynott-crush.

De samme støvlene bar meg gjennom Heathrow to år etter. Jeg husker de var litt glatte der jeg løp gjennom avgangshallen i full fart med en diger kopi av Taj Mahal under armen, og var nær ved å miste flyet til Oslo. Taj Mahal-kopien var en avskjeds presang fra den indiske familien som hadde latt meg okkupere gjesterommet litt for lenge, de ville ikke glemmes. Jeg husker ennå godt hvordan støvlene strammet rundt anklene da jeg snudde meg og vinket for siste gang til han som hadde vært kjæresten min i fire år.

Noen uker senere ble støvlene med på min første skoledag på Westerdals. De knirket ubekvemt der jeg sto ved veggen og kikket på mine nye, dresskledde klassekamerater: ingen hadde boots. Alle hadde stresskoffert. Det gikk i grunnen greit det og.

Dr_Martens,_black,_old

Og da jeg åtte år senere hadde født min sønn og måtte fraktes i ambulanse sammen med tre andre nybakte mødre fra fødestue til barselavdeling på Ullevål sykehus, var det disse støvlene som stakk fram under morgenkåpen og pelsen der jeg satt lettere euforisk med den lille, innpakkede bylten på armen. Og – nå er den lille bylten voksen og jeg kan sende mine gamle  docs til Dr. Martens‘ hvilehjem. Eventuelt bytte dem i en yngre modell. Et par nye i rosa lakk, eller sølv kanskje? Eventuelt et par med The Filth and The Fury-prints.

Det kommer ikke til å skje, samme hva Dr. Martens finner på med sine nylanseringer. Ikke noe galt i å tenke nytt, det føles bare anti-punk å betale flere lapper for et par støvler som er mer blankpusset mote, og mindre filth and fury. Det blir som den gangen på åttitallet da reklamebransjen ble sendt på grafittikurs: stil redusert til mote er dødsdommen for subkultur.

Dealen med street style er at den skal være selvgjort. Så jeg tror heller jeg skal kjøpe korrekturlakk og jazze opp mine gamle docs sjæl. Kanskje rappe et godt gammelt Lydon-sitat som føles bra oppover leggen: “Ever get the feeling you been cheated?”  

DocMartens

Tekst: Sissel Hoffengh – Foto: creative commons

For our english readers:

Dr. Martens is knockin’ 60. Too old to rock’n’roll, too young to die?

Dr_martens_boots

Dr. Martens is 60 years old. The old rebel is celebrating with new models, and among other things they have reunited with Sex Pistols for a new collab of shoes and boots with bold prints. I love Dr. Martens and I am a Pistols fan – so why does this feel so wrong?

I bought my first docs in 1977: classic 8 eye model, black leather, yellow stitching, no fuss. They had their debut at Reding rock festival same year and stomped in the mud to a brand-new song: “Dancing in the Moonlight”. Phil Lynott was still alive, and I had a major crush.

The same boots carried me through Heathrow airport in -79 when I was running to make my flight to Oslo. Under my arm was a parcel wrapped in newspapers, the parting gift from Leo whom I had loved for two years. He was getting hitched, but alas – not to me. His family had found him a girl better suited culturally. Indian. He gave me a miniature copy of Taj Mahal from Delhi and told me I was still the one. It couldn’t stop my tears. But Dr. Martens’ never let me down, they took me through the heartache and the airport and all the way home.

Dr_Martens,_black,_old

The next fall I started art school. It was time for new beginnings, and to make something of myself – not in south London where I felt at home, but in Oslo. I stuck out like a sore thumb at Westerdal’s School of Communications, where all the other art director- and copywriter-wannabes wore broad shouldered suits and carried briefcases. Well – it was the eighties and corporate cool was in vogue. It was time to get real.

Eight years later my well-worn Dr. Martens’ stuck out beneath my dressing gown as I carried my newborn son out to the car after giving birth. The baby gave me euphoria, the boots gave me street cred. My son was 32 this year. My kickass boots are still around.

DocMartens

Over the years the brand have launched many styles. Now they celebrate their 60s anniversary with new models as well as a brand new Sex Pistols-collab. I guess there is no shame in honest work and making money. Still, reducing style to fashion? No way.  So I think I will give my old stompers a facelift instead. Buy some white tipp-ex and write a favourite Lydon-quote in bold letters up the side: “Ever get the feeling you been cheated?”

Text: Sissel Hoffengh – All photos: creative commons 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: