♥ Navn: Ray Noir ♥ Yrke: Musiker
Ray Noir er i ferd med å etablere seg som musiker i London. Høy, mørk, med svart neglelakk, svart hoodie, svart bomber jacket og tatoveringer som kryper helt opp i ansiktet har han en «striking look» som blir lagt merke til. Litt klassisk posterboy, men med the Jokers tripface, en utsøkt blanding av gotikk, grotesk og trash glam. Han har vokst opp i Norge, delvis i mørket på Finnskogen. Men han rømte ut i verden med et sirkus i ung alder, og har bodd i Paris og senere London siden 2009. Så Styletalkmagazine synes det var på tide å spørre:
ST: Hvor viktig er det visuelle uttrykket for deg som artist og musiker?
Ray Noir: «Det er en veldig stor og viktig del. Jeg vil si fifty-fifty. Jeg vokste opp med Marilyn Manson og hans kreative univers der image og musikk gikk hånd i hånd, og det appelerer til meg. Jeg er nok mer fashion enn mange metal-folk.»
ST: Ja, hvordan vil du karakterisere stilen din?
Ray Noir: «Jeg sier goth, men jeg er noe midt mellom fashion, goth, metal og thrash.
ST: Bruker du sminke til daglig og er det fortsatt kontroversielt at menn sminker seg?
Ray Noir: «Nå bruker jeg sminke mest på scenen eller når jeg går ut på en klubb, og da gjerne litt leppestift. Det er det ikke mange som reagerer på lenger. Men, jeg var på loppemarked med en venninne på bygda her i Norge for ikke lenge siden, og der hørte jeg en liten kid som hviska til mora si: «Se på han der’a!» Det var litt komisk.»
ST: Hvor vokste du opp og hva har stedet betydd for deg?
Ray Noir: «Jeg er født i Bergen men vi flytta østover da jeg var 9 år. Etter det flytta vi ganske mye rundt og bodde i Enebakk en periode. Og i Grue, Kirkenær og ja, Finnskogen. He he. Så flytta jeg til Kongsvinger på hybel da jeg var 15, og senere til Oslo.
ST: Finnskogen, det er ganske mørkt?
Ray Noir: «Helt jævlig. Utedo og trær. Ikke`no for meg, jeg er byrotte.»
ST: Var det en harmonisk oppvekst?
Ray Noir: «Jeg syns kanskje ikke den var så harmonisk, men jeg ble ikke mobba eller noe sånn. Jeg er en frivillig loner som alltid har likt å henge for meg selv. Som barn hadde jeg gullfisk. Var helt besatt av dem. Alt dreide seg om fiskene, jeg dro rett hjem fra skolen for å styre med dem. Da jeg var 15 flytta jeg inn i et hybelhus på Kongsvinger, der bodde det punkere og alternative folk som hørte på Manson og skatepunk. Da var det gjort. Jeg var helt….wow hva er dette her for noe, liksom. Ble solgt med en gang. Manson, Rammstein, Hole, Smashing Pumpkins. Det var bare så meg.»
ST: Du flyttet til Oslo og kunne endt i motebransjen?
Ray Noir: «Jeg fikk i hvert fall jobb i butikken Bodymap i Arkaden. Der vanket det mange metalfolk, og hev meg på og dro på turné rundt i Europa som en del av crewet til Mortiise, Gothminister og Theatre of Tragedy. Det var da jeg fikk smaken på musikerlivet, selvom jeg ikke var helt sånn metal head. Jeg var mer interessert i industrial rock. Manson og Nine Inch Nails.»
ST: Begynte du så skrive låter selv?
Ray Noir: «Vel, jeg hadde jo lyst til å bli musiker men jeg begynte som DJ. Jeg har aldri vært noen sanger og visste ikke engang om jeg kunne synge. Men tenkte ok, jeg får bare hive meg i det. Etter ett par år i Paris flyttet jeg til London. Der spurte jeg en kjent produsent og artist om han kunne skrive en låt til meg. Han tok det som en utfordring. Låten var «Double Trouble», som har gjort det ganske greit, og jeg fant en måte å bruke vokalen min på.»
ST: Du har akkurat kommet ut med en ny plate, «You Me And The Devil»?
Ray Noir: «Ja, den ble innspilt i sommer i Velvet Recordings studio i Spydeberg. Jeg fikk en jeg kjenner fra black metal miljøet til å spille trommer fordi jeg ville ha en black metal feeling på albumet selvom det er mer elektronisk dancy rock. Jeg hang en del i goth- og metalmiljøet da jeg bodde her, det er liksom dette jeg kommer fra så jeg var ute etter litt av det norske, mørke lydbildet.
ST: Du synger om «the plagues in my head» – hva er det som spøker i hodet ditt?
Ray Noir: «Det er alle mørke tanker. Djevelen inne i hodet mitt. Depresjoner. Hele albumet handler om de mørke sidene i oss.»
ST: Hvor dominerende er de mørke sidene dine?
Ray Noir: «Ganske dominerende. Jeg er queer, men har aldri vært spesielt camp. Så jeg har nok helt mer mot metalmiljøet. og det har ikke alltid passet så godt inn. Selvom jeg aldri har opplevd metalmiljøet som anti-queer har det ikke vært særlig åpent om disse tingene heller. Det er ikke som i popbransjen der man nærmest hyller queerness. Så når du vokser opp og liker metal kan det være vanskelig å stå fram som queer.»
ST: Er metalmiljøet veldig macho?
Ray Noir: «Vel, du har noen skikkelser i miljøet som the Gaahl og Robert Halford fra Judas Priest, som er åpne om sin legning. Ellers er det ikke noe tema. Selvom det ikke er tabu eller anti, så er det ikke noe man snakker så mye om.»
ST: Hadde det vært mer akseptabelt om du hadde vært en emokid som for eksempel Lil Peep?
Ray Noir: «Ja, den stilen hans som emo trap-folka dyrker med neglelakk, sminke og alle forskjellige typer hårfarger taler veldig til emo-kidsa. Men jeg er nok mye mørkere. Har alltid svarte klær, for eksempel.»
ST: Hva slags klær vil vi aldri få se deg i?
Ray Noir: «Jeg er ikke glad i farger. Aldri allværsjakke. Jeg liker streetwear, men det må være svart, da.»
ST: Hva er det mest fargerike plagget du eier?
Ray Noir: «En hvit Westwood-Tskjorte. Men den går jeg aldri med. Jeg har en grå langermet også.»
ST: Hva er skjønnhet for deg?
Ray Noir: «Alt mørkt og makabert. Jeg har mange trans-girlfriends, de er supervakre syns jeg. Jeg elsker store lepper og ekstreme beauty a la Pete Burns, selvom han kanskje ble litt vel ekstrem. Folk som Gina Harrison, Dani Divine, de klarer å eie den ultra-glamourøse stilen uten å se ut som bimboer.»
ST: Favorittdesigner?
Ray Noir: «Jeg bruker klær fra designervenner, og får mye custom made til scenebruk. Før var jeg veldig glad i Ricardo Tisci da han var på Givenchy, men er ikke like imponert over det han gjør nå for Burberry. Og så er jeg stolt av venninna mi Golnaz Adham Kha. Hun var crazy boss på Eleven Paris da jeg jobbet der og har akkurat fått jobb som head designer for Missoni.
ST: Trivdes du i Paris?
Ray Noir: «Vel. Jeg måtte ut av Norge, og Paris var gøy, sånn i to år. Og når det var fashion week. Men jeg liker London mye bedre. Paris er bra hvis du skal jobbe med mote, men vil du jobbe med musikk er London bedre. Dessuten er franskmenn mer konservative. Det var håpløst for meg å få jobb der på grunn av alle tatoveringene mine. De ville ha meg med på alle festene sine, men å få fast jobb var umulig.»
ST: Du finansierer platene dine med crowd funding – stemmer det at folk som støtter deg økonomisk får navnet sitt tatovert på kroppen din?
Ray Noir: «Ja. Her bak på leggen har jeg endel navn på folk som har støttet albumet. 150 pund. Jeg har ett par navn til jeg ikke har rukket å fått tatovert, men de kommer. Det er en stor gest av dem å supporte albumet, så det gjør jeg gjerne.»
ST: Favorittklubber du har spilt på?
Ray Noir: «Jeg har spilt på The Egg i London. Ellers mange mindre klubber, og det liker jeg. Det er mer intimt og kult. Og så har jeg spilt på en queer klubb i Tokyo, det var supergøy. Alle kidsa var dressed up og elska det. Neste år har jeg tilbud om å spille på Torture Garden i L.A.
ST: Du har fått amerikansk management, kommer du til å flytte til USA?
Ray Noir: «Ja, samme som Cradle of Filth. Så jeg håper vi kan få til noen turneer. Jeg har aldri vært i USA, men managementet mener musikken min passer godt både i New York og L.A. Men jeg tror jeg kommer til å ha basen min i London. Det er blitt mitt hjem.»
NB! Ray Noir DJ’er på Elsker 14 desember.
For our English readers:
21 style questions with Ray Noir: I have always been drawn to darkness
♥ Name: Ray Noir ♥ Profession: Musician
Ray Noir is establishing himself as a musical artist in London. He cuts a striking figure: all dressed in black, including black bomber jacket and signature glossy black nail polish. Ornate tattoos creep like vines all over his tall, lean body and worm their way up into his face. The result – a heady concoction of classic handsomeness, sideshow magic and a dash of the Joker’s trip face. A trashy- glam-goth-grotesque poster boy from hell. He hails from the dark and spooky outskirts of rural Norway but ran way with the circus very young. So, we just had to ask:
ST: How important is your visual appearance to your music?
Ray Noir: “It is a very important part. I’d say its fifty-fifty. I grew up with Marilyn Manson and his creative universe with spectacular videos and music, which appealed to me in a big way. I am probably more fashion than majority of metal heads.”
ST: How would you describe your style?
Ray Noir: “I’d say goth, but it’s a mix of fashion, goth, metal and trash.”
ST: Do you wear makeup every day, and is that still controversial for guys?
Ray Noir: “Well I tend to wear makeup on stage or going out to a club, and then mostly lipstick. People hardly take any notice. But me and a friend went to a flea market in a small place outside of Oslo not long ago, and there I heard a small kid say, “Wow look at that guy!” to his mum. Hilarious.”
ST: Where did you grow up and what does that place mean to you?
Ray Noir: “I was born in Bergen, but me and my mum moved east when I was 9 years old. We lived in several smaller places, among them Finnskogen. But I moved out at 15, first to a place called Kongsvinger and later to Oslo.”
ST: Finnskogen? It really doesn’t get much darker than that…
Ray Noir: “It was horrid, yes. Outhouses and trees. That’s no for me, I’m a city rat”
ST: Was it a happy childhood?
Ray Noir: “Happy is not the word. But I wasn’t mobbed in school or anything like that. I was just different, a loner by choice. I had fishes. Was totally obsessed by them. After school I would leg it home to just tend to the fish. At 15 I moved to a rented flat in Kongsvinger, in a build full of punks and freaks. Alternative people, I guess would be the correct word. They would listen to Manson and skatepunk. That was it. I was blown away. Manson, Rammstein, Hole, Smashing Pumpkins – I felt they all spoke directly to me.”
ST: You then moved to Oslo and could have ended up in the fashion business?
Ray Noir: “Well I got a job in a shop called Body Map. It was frequented by people from the heavy metal scene. I got to know a few peeps and went on tour around Europe as part of the crew for acts like Mortiise, Gothminister and Theatre of Tragedy. I had a taste of that life and loved it, even if I was never really a metal head. I was more into industrial, like Marilyn Manson and Nine Inch Nails.”
ST: Did you start writing music?
Ray Noir: I started as a DJ but knew I wanted more, be a musician. But I have never been a singer, never thought I had a special voice. After a while I thought ok fuckit, let’s just have a go. I contacted a well-known producer and artist and asked if he would write a song for me. He took the challenge, and the result is “Double trouble” which didn’t do too bad. I found a way to use my vocals.”
ST: You have just released a new album titled “You Me and The Devil”?
Ray Noir: “Yes, we recorded this summer at Velvet Recordings in Norway, same studio used by people like Aha and Turboneger. The album is more electro dancy rock than metal, but I wanted a black metal vibe. So, I asked a drummer I know who’s with the Norwegian black metal scene to play on it and he agreed. I feel it’s a homage to my roots.”
ST: You sing about “the plagues in my head” – what haunts you?
Ray Noir: “Dark thoughts, dreams. The devil in my mind. Depression. The whole album circles around these themes.”
ST: How dominating is your dark side?
Ray Noir: “Pretty dominating. I’m queer but have never been camp. So, I have felt more drawn towards metal, but not quite felt I fitted in. Although I have no experiences of people in those circles being anti-queer, it’s not somewhere where people are really very open about it either. It’s not like in pop where it’s celebrated. So, as a kid it can be tough.”
ST: Is the metal scene very macho?
Ray Noir: “Well not just. You have people like the Gaahl and Robert Halford from Judas Priest who are very open about their sexuality. But even if it’s not taboo it’s normally not really talked about.”
ST: Would it have been easier to be accepted as an emo-kid like Lil Peep?’
Ray Noir: “Well for him sure, he had the look that emo trap kids love – nail polish, makeup, colorful hair. I’ve always been darker. I love all colors as long as they’re black, he he.”
ST: What item of clothing would you never wear?
Ray Noir: “I don’t like colors. Or flashy shell suits. I love street wear, but only as long as it’s black.”
ST: What is the most colorful item in your wardrobe?
Ray Noir: “A white Westwood T-shirt which I never wear. I have a gray long sleeve too.”
ST: What is beauty to you?
Ray Noir: “All things dark and macabre. I have a lot of trans girlfriends whom I think looks stunning. I love pouty lips and extreme beauty a la Pete Burns – although he went a bit overboard. But people like Gina Harrison, Dani Divine – personalities who can carry off an ultra-extreme glam-style without looking like a total bimbo.”
ST: Favorite designer?
Ray Noir: “Wow, many. I have friends who do custom garments for me for the stage. I loved Ricardo Tisci when he worked for Givenchy, not so impressed with what he does for Burberry. Oh, and I am exceedingly proud of my good friend Golnaz Adham Kha – my crazy boss when I worked at Eleven Paris. She’s just started working as head designer at Missoni.”
ST: Did you enjoy living in Paris?
Ray Noir: “Well I had to get out of Norway. Paris was fun for a while, like during Paris fashion Weeks. It’s cool if you want to work in fashion, but if you want to work with music London is way better. Parisians are also so conservative. I could not get a job there because of my tattoos. Invites to parties? Sure. Employment? Uuh, nope! So that was hopeless.”
ST: You finance your recordings with crowd funding, is its true funders gets rewarded with a tattoo of their names on your body?
Ray Noir: “Absolutely. Up my leg I have several names of people who’s supported me. 150 quid. I still have some names to get done. I think what they do is generous, so I enjoy giving something special back.”
ST: Favorite clubs and venues?
Ray Noir: “I have played at The Egg in London, which I love. But I also really enjoy playing in smaller clubs with cool, intimate atmospheres. I did do a gig in a queer club in Tokyo which kicked serious ass – all the kids were dressed and styled up to their eyeballs. And wow, next year I am booked at Torture Garden in L.A – that will be a blast.”
ST: You have an American management now; will you move to the US?
Ray Noir: “Wow true, same management as Cradle of Filth. I hope we can tour the US; I have never been there, but my management says my music would fit in well both in New York and L.A. But I think London will be my base, it’s like home now.”
NB! Don’t miss Ray Noir DJing in Oslo at club Elsker on the 14th of December.
