Mørk, glam og kompromissløs: Ray Noir entrer sin Gothstar-era

Med skarpe beats, tunge estetiske referanser og en tydeligere stemme enn noensinne, markerer Ray Noir et nytt kapittel i karrieren med albumet Gothstar. Styletalk tok en prat med ham i forkant av albumslippet og fikk et ærlig innblikk i både identitet, ambisjon og mørk pop.

– Gothstar er nok det mest “meg” jeg har laget så langt, det er camp, det er goth, det er kaotisk, og det lener seg fullt inn i denne rave-metal-verdenen jeg har bygget, sier Ray Noir.

Det er noe ufiltrert og målrettet ved Ray Noirs nye utgivelse. Der han tidligere har lekt seg med uttrykk og sjanger, føles Gothstar som en klar manifestasjon av hans egen personlige stil. Det er det tydelig at dette ikke bare handler om musikk, men om å ta plass, eie sitt uttrykk og bygge en egen verden både visuelt og lydmessig. Selv karakteriserer han albumet som “høyt, teatralsk, litt unhinged, men på en chic mate”.

– Første singel Label Whxre er egentlig meg som eksponerer mitt litt usunne forhold til designerklær, men gjort om til en mosh pit. Så har vi Black, som er et dramatisk kjærlighetsbrev til fargen svart, veldig goth, veldig ekstr,forklarer han.

– Vi har Boys, som er akkurat det du tror det er, og Gothstar med Danny Blu, som føles som to gay goth-verdener som krasjer på best mulig måte. Crush kom etter at jeg ble helt hekta på serien Heated Rivalry, så ja, det er litt delulu der også, ler han.

Ray Noir flyttet fra Oslo, først til Paris, så til London med mål om å etablere seg internasjonalt som musiker. Det har gjort store omveltninger I livet hans, ikke minst har han kuttet ut alkohol og nærmest fått et nytt liv. – London er helt absurd dyrt, men alt skjer her, så det er på en måte verdt det, sier han.

– Jeg har egentlig bare vært i studio det siste året, og jeg bestemte meg også for å bli edru, noe som har endret veldig mye. Livet føles mye klarere, men jeg er også ganske sliten, så jeg kunne trengt en ferie snart. Italia, kanskje? smiler han.

Selvsagt er det mange fordeler yrkesmessig ved å bo i en verdensmetropol som London.

– Fordelene er åpenbare, med muligheter, nettverk, og det å være midt i der ting faktisk skjer. Men samtidig, i 2026, så kan man egentlig bygge noe fra hvor som helst. Mange av vennene mine bor ikke i London engang, men tar toget inn til gigs og bransjeting. Så det har noe å si, men kanskje ikke like mye som før.

Ray Noir er kjent for sin ektremt visuelle look, og I følge han selv elsker han alle farger så lenge det er svart.

– Ja, altså, hvis det ikke er svart, så stoler jeg ikke på det, smiler han.

– Jeg har vært besatt av klær siden jeg var liten, lenge før jeg egentlig skjønte musikk. Nå prøver jeg heller å investere i plagg jeg virkelig elsker, i stedet for å kjøpe masse hele tiden. Jeg kjøpte nylig en oversized Balenciaga-jakke som jeg basically bor i nå, den har blitt en del av personligheten min.

Og han koster gjerne på seg et sitat fra gudmoren av punk-mote, Vivienne Westwood:

– Ja Vivienne Westwood sa det best: “Buy less, choose well, make it last.” Det er veldig der jeg er nå.

Når han shopper, foretrekker han å gå i mindre second-hand-butikker som selger designerklær.

– Man finner ofte de beste tingene der. Av alternative merker er jeg veldig glad i Mary Wyatt. Men ingenting slår en god band-t-skjorte.

For en kort tid siden publiserte Styletalk et intervju med Cathi Unsworth om goth revival–n som har vært tydelig I motebildet en stund, og diskuterte om hvorvidt goth representerer et politisk standpunkt. Unsworth hevdet kunst sjelden eksisterer i et vakum og Ray Noir er enig.

– Jeg tror goth alltid har vært politisk, selv når det ikke prøver å være det.I bunn handler det om å være utenfor, å bryte normer, leke med identitet, kjønn, uttrykk og hva som anses som “pent” eller “riktig”. Bare det å eksistere utenfor det etablerte er jo en form for statement, sier han, og minner om at historisk har goth alltid tiltrukket seg outsider.

– Ja, det er et uttrykk eller en form som tiltrekker seg queer folk, kunstnere, folk som ikke passer inn andre steder. Så enten det er bevisst eller ikke, så utfordrer det mainstreamen, sier han.

– For meg personlig, det å være en queer artist i en scene som ikke alltid har vært inkluderende, det er politisk i seg selv. Jeg står ikke og holder taler, men bare det å eksistere høyt og unapologetisk i dette rommet sier egentlig nok.

Typisk for goth er at den har vært særdeles åpen og inkluderende når det gjelder kjønn og stil.

– Goth-scenen er generelt veldig åpen, mangfoldig og inkluderende. Metal-scenen, der er vi fortsatt litt på etterskudd. Den kan være ganske hvit, ganske cis, og litt fastlåst i gamle strukturer. Derfor er representasjon viktig. Jo flere queer artister vi får inn i tyngre musikk, jo mer endrer det kulturen. Noen må jo sparke opp dør, sier han.

Utover sommeren kommer han til å gi ut flere singler.

– Og så slipper jeg Gothstar 17. September. Hvis du er i UK, så blir det konserter også, de er ikke annonsert enda, men følg med på sosiale medier. Det blir verdt det, lover Ray Noir.