Nå kan du se Feud: Capote vs. The Swans

I år er det 100 år siden Truman Capote, amerikansk romanforfatter, manusforfatter, dramatiker og skuespiller, ble født. Han vokste opp til å bli en av sin tids mest berømte forfattere med litterære klassikere som novellen Breakfast at Tiffany’s (1958) og true crime-romanen “In Cold Blood” (1966). Mange av verkene hans er blitt dramatisert i mer enn 20 filmer og tv-serier, og nå er han selv hovedpersonen i Ryan Murphys nye serie “Feud: Capote vs The Swans” på HBO Max.

Serien, med blant andre Naomi Watts og Chloë Sevigny i hovedrollene, tar oss med inn i den en gang så glitrende verdenen i New Yorks sosietet, og undersøker vennskapet mellom den amerikanske forfatteren og en gruppe rike sosietetsmenn og -kvinner i New York – og det massive bråket som fulgte i kjølvannet av deres sladderaktige møter.

Bruddet mellom Capote og “svanene” oppsto etter at et fiktivt utdrag fra en roman Capote arbeidet med, som avslørte kvinnenes hemmeligheter, ble publisert i magasinet Esquire i 1975. Rollelisten er imponerende: Svanene spilles av Diane Lane som Nancy “Slim” Keith, Calista Flockhart som Lee Radziwill, Naomi Watts som Barbara “Babe” Paley og Chloë Sevigny som C.Z.Guest, mens Demi More kan sees i rollen som Ann Woodward og Molly Ringwald som Joanne Carson – alle sammen iført datidens store motemerker – tenk Verdura, Hermès, Mainboche. Man kan bare forestille seg hvilket kostymebudsjett Lou Eyrich – kjent for sitt arbeid i flere av “American Horror Story”- seriene – må ha hatt.

I serien er det Tom Hollander som gestalter Capote, hvis flamboyante stil var konservativ, men med sans for detaljer. Hans første roman “Other Voices, Other Rooms” hadde gitt ham litterær kultstatus, men det var true crime-boka «In Cold Blood» som gjorde ham rik. Han elsket å mingle med fiffen og var mannen bak den etter hvert så legendariske Black & White Ball som fant sted på Plaza Hotel i New York i november 1966.

Den ekte Truman Capote (t.v) sammen med regissør Richard Brooks i 1966.

Historien sier at Capote i juni hadde våknet en morgen og tenkte det var på tide med en fest. Han var på høyden av sin berømmelse og hadde tjent seg rik på boka «In Cold Blood», så hva var mer berettiget enn en spektakulær fest av den typen jetsetterne dolket hverandre i ryggen for å bli invitert til? Ballsalen i New York City Plaza hotell ble valgt som sted, og det skulle være fritt for isskulpturer, sparkepiker og andre populære påfunn, men Capote ville ha kjendisgjestene i fokus.

Faksimile VOGUE, 1967

Det var de som skulle glitre. PR-kåt som han var ante han at pressedekningen ville bli enorm dersom han greide å samle over 500 Hollywoodstjerner, politikere og kongelige høyheter på ett og samme party, og brukte mange uker på å sette sammen gjestelisten for å få den perfekte blandingen av interessante kjente og ukjente personer. Oppslagene lot ikke vente på seg, Gloria Steinem skrev blant annet en stor reportasje i magasinet VOGUE der hun beskrev festen som et ball tatt rett ut av den historiske solkongen Ludvig den XIVs liv.

Tilsynelatende elsket han å mingle med de rike og vakre. Men, fascinasjonen hadde en mørk side, fylt med forakt. Så da han fikk ideen om å avsløre de kretsene han omgikkes i en ny bok, trodde han at den ville bli hans hovedverk. Han skrøt hemningsløst om sine planer til magasinet People, og hevdet at den nye boka han jobbet med ville bli en nøkkelroman i forfatterskapet og at den hadde potensial til å endre holdninger i USA slik Proust en gang hadde gjort i Frankrike.

Så da Esquire publiserte et utdrag fra manus “La Côte Basque” i 1965, hevdet Capote at den nye boka var treffsikker som en skarpladd pistol: “Det er håndtaket, avtrekkeren, løpet og til slutt kulen. Og når kula blir avfyrt fra pistolen, kommer den til å komme ut med en fart og kraft som du aldri har sett maken til – pang!”  

Kula traff, men ikke slik Capote hadde forestilt seg. Ifølge Vanity Fair var det intet mindre enn sosialt selvmord å avsløre hemmelighetene til Manhattans rike og mektige.  Og her er det feiden starter i “Feud: Capote vs The Swans”.

Klærne i serien er som en hyllest til voksen, eksklusiv sekstitallsmote. Tenk perfekte frisyrer, matchende tweedsett, doble perlekjeder og matchende øredobber, jakker med firkantede skuldre, luksuriøse silkeskjorter og bukser med høye midjer, aftenkjoler med mandarinkrager og eksklusive smykker. Den visuelle motefesten er så stor at New York Times har spådd at den kan bety en av to ting: enten slutten på joggebukseæraen, eller at matchende bekledning får svært dårlig rykte.