Stil

Nils-Christian, moteikon og ekte anti-minimalist

Nils-Christian Ihlen-Hansen, designer og tidligere moteskolelektor er mannen som fikk moteskolen Esmod til Oslo i 1989. Fรฅ nordmenn har satt et sรฅ solid fotavtrykk i internasjonal motebransje, og vi i Styletalk inviterte oss hjem til han for รฅ hรธre hans fantastiske historie og ikke minst, fรฅ et blikk i hans unike hjem. Det er en samler vi mรธter. Leiligheten pรฅ Torshov i Oslo er som et smykkeskrin skjult inne i en moderne boligblokk. Rommene er fylt med kunst, antikviteter og arvegods, bilder og gjenstander fra Nils-Christians mange reiser og arbeidsopphold i utlandet.

Han er utdannet ved Chambre Syndicale de la Couture i Paris, og har brukt store deler av livet til รฅ reise verden rundt og undervise i fransk couture i Kina, Libanon, Brasil og Dubai. Nylig fylte han 78 รฅr, og er en av fรฅ som har undervist sรฅ lenge.

“Jeg jobbet i Thailand i 10 รฅr og hadde egen leilighet der. Senere har jeg reist tilbake hvert รฅr til eksamen. I Beirut jobbet jeg i 5 รฅr og lรฆrte blant annet Elie Saab drapering.”

Nils-Christian har undervist rundt omkring i verden i flere รฅr, blant annet i Kina, Thailand, Libanon, Brasil og Dubai.

En som er blitt en god venn er den kinesiske motedesigneren Guo Pei. Hun er en av Kinas mest berรธmte haute couture-designere og kvinnen bak Rihannas meget omtalte, gule kjole med langt slep, som hun bar pรฅ Met Galaen i New York i 2015.

Rihanna pรฅ Met Galaen i New York i 2015. Foto: Vanity Fare

“Guo Pei ble jeg godt kjent med mens jeg underviste i Kina fra 2013 til 2019, og hun er blitt en god venn” sier Nils-Christian og viser noen av skjortene han har fรฅtt og kjรธpt av henne.

I sin lange karriere har Nils-Christian jobbet for Pierre Cardin, som revolusjonerte kvinnemoten med masseproduksjon alt i 1959. Han har vรฆrt modellรธrassistent for Jean Patou der bรฅde Marc Bohan, Karl Lagerfeld og Jean Paul Gaultier ogsรฅ har arbeidet. En stund var han designassistent for Guy Laroches herrekolleksjoner og jobbet som printdesigner for Yves Saint Laurent. Og som selvstendig designer har han delt modellรธr med Thierry Mugler, Romeo Gigli og Claude Montana. Og, han er utdannet buntmaker.

Nils-Christians skisser – han elsker รฅ tegne og har gjort det siden han var liten gutt og tegne Anita Ekberg og Brigitte Bardot i skolebรธkene sine.

Eventyret startet i 1944, da han ble fรธdt, som enegget tvilling. Tvillingbroren ble fรธdt med Downs syndrom, Nils-Christian med nedsatt hรธrsel. Han hรธrer ca. 30 prosent med hรธreapparat. Ellers gรฅr det i tegnesprรฅk og รฅ lese pรฅ munnen. Oppveksten pรฅ Grefsen beskriver han som lykkelig, han var et annerledes barn som elsket รฅ tegne og senere ogsรฅ รฅ sy dukkeklรฆr. Han lรฆrte รฅ strikke og likte รฅ kle seg i egendesignede antrekk. Lรฆrerne spurte han ofte hva han skulle bli nรฅr han ble stor.

” Verdensberรธmt” svarte jeg, smiler Nils-Christian. Dรธvheten holdt han aldri tilbake fra รฅ vรฅge รฅ kaste seg ut i det ukjente, sรธke spenning og prรธve nye ting.

“Jeg ble nรฆrmest sparket ut for รฅ delta pรฅ aktiviteter av mine foreldre. Musikalsk barnehage, ballett, teater. Og Svaes danseskole!”

Premierlรธytnant Svaes danseskole holdt til i Drammensveien 20 er beskrevet i Lars Saabye Christensens roman ยซHalvbrorenยป: ยซLuften i heisen var sรฅ tung av parfyme og hรฅrkrem at den knapt kom seg opp gjennom etasjene.

“Der gikk jeg i mange รฅr. Helga Svae lรฆrte oss skikk og bruk. Aldri brune sko etter klokken 18.00. Og aldri tweedjakke til kvelds.”

Ung og klar for รฅ erobre verden.

I 1966 var han ferdig pรฅ Kunst- og hรฅndverksskolen i Oslo og flyttet til Paris for รฅ begynne pรฅ Chambre Syndicale de la Couture. Fransk hadde han lรฆrt pรฅ friundervisningen i Oslo. Tรธft for en med nedsatt hรธrsel, men han skjรธnte tidlig at ingen ting kommer gratis her i livet. Og spesielt ikke pรฅ det franske moteinstituttet.

“Der gikk det mer i chic og bruk, og var enda strengere” smiler han.

Han har en egen stil, er รฅpen, inkluderende, blid og kunnskapsrik, og har massevis av humor. Men faglig er han superdisiplinert. Pรฅ det franske moteinstituttet hadde de nemlig oppskriften for den som ville opp og fram i motebransjen, og den var enkel:

“Jobbe jobbe jobbe. Skal du vรฆre best, mรฅ du jobbe” sier Nils-Christian, men legger til at det beste rรฅdet han fikk nรฅr han skulle ut i verden รฅ starte business, det fikk han av faren som selv hadde tilbrakt mange รฅr i Frankrike.

“Pappa sa: Nรฅ mรฅ du se kundene dine i รธynene. Er det ingen diamanter i รธynene deres kan du bare glemme dem.” Det rรฅdet fulgte jeg, รธyekontakt er viktig.”

Nรฅr Styletalk kommer pรฅ besรธk har han fรฅtt besรธk av sin gode venninne Solveig. De har kjent hverandre fra ungdomstiden i Paris, da hun jobbet som modell og hudpleier, Nils-Christian som designer og modellรธr.

Sammen med sin gode venninne Solveig Nielsen.

“Hun var rรฅlekker altsรฅ, fy faen” smiler Nils-Christian.

“Du var ikke sรฅ ille du heller” smiler Solveig tilbake.

“Det ble mange sene kvelder, og vi rรธykte og drakk som faen. Men vi var ogsรฅ de som kom pรฅ jobb fรธrst pรฅ morgenen og gikk hjem sist om kveldene, selv nรฅr vi hadde vรฆrt ute og ranglet. Derfor har det ogsรฅ gรฅtt oss bra” sier han.

Solveig viser fram noen av de vakre kjolene Nils-Christian har sydd til henne.

Solveig med en av de praktfulle kjolene Nils-Christan designet til henne. Den passer fortsatt.

“Jeg brukte den samme modellรธren som Thierry Mugler, Montana og Gigli. En armener, veldig dyktig. Pรฅ det verste produserte jeg 20 kolleksjoner i รฅret” sier han og ler av Styletalks forskrekkede uttrykk.

“Oui oui โ€“ vingt collections. Helt uten kokain. Bare kaffe og sigaretter!”

Solveig drรธmte om รฅ bli skuespiller, og hadde ogsรฅ roller i flere franske filmer. Og sรฅ gikk hun visninger for de store motehusene. Lรธnnen var 750 franc i mรฅneden, hos Dior 800 franc.

“Det var jo ikke til รฅ leve av. Men det tรธffeste var รฅ holde vekten. Dietten besto av hardkokte egg med fransk sennep. Og grรธnne epler. I ukevis” sier Solveig som husker at hun var sulten bestandig.

“Man ble hardhudet. Jeg husker en som pekte pรฅ meg og sa: ยซHun tjukka der kan vi ikke bruke. Ned tre kilo innen mandag!ยป Og โ€“ jeg gikk ned tre kiloene jeg. Men sรฅnt var fรฆlt.”

Nils-Christian nikker.

Livet som modell i Paris var tรธft, og Solveig husker det var en konstant kamp med รฅ holde vekten.

“Da jeg jobbet hos Pierre Cardin fikk mannekengene beskjed om รฅ hvile bena sine. Sรฅ kokte de grรธt og la hรฅndklรฆr i grรธten og surret dem deretter rundt bena for at de skulle bli tynnere. Og sรฅ tapet de puppene for at de skulle se ut som om de sto rett ut. Det er et tรธft yrke.”

Vi fรฅr en liten omvisning i leiligheten, og alt har sin historie, enten det er de tykke hรฅndvevde silkegardinene fra Marokko, det hundre รฅr gamle skatollet, Buddha-statuen fra Thailand og maleriene fra Mexico som han kjรธpte da han underviste i Brasil.

I stua har Napoleon-maleriet fรฅtt hedersplassen over mรธbelen han arvet etter familien. “Jeg elsker Napoleon” sier Nils-Christian.

“Kjenn pรฅ gardinene, de er foret slik at de er tykke og faller slik de skal. Det som er viktig for meg er rundingene i alle gardinene” sier Nils-Christian og legger til: “Det skal vรฆre bevegelse, store klassiske former.”

Nils-Christian er en samler, og det bรฆrer hjemmet hans preg av. Arvegods og antikviteter har fรฅtt plass i bokhyllen, mens bรธkene ligger i kjelleren. Den blรฅ og hvite urnen er en Ming-vase.

“Dette mรธblementet er bryllupsgave til mine besteforeldre fra 1907, ekte mahogni, som ble laget pรฅ Hamar siden bestefar var derfra. Stolene har jeg trukket om i grรธnn thaisilke. Og sรฅ har vi en antikk venetiansk lampe mens noe av sรธlvet er kjรธpt fra en armensk sรธlvsmed i Libanon mens resten er russisk. Krystallskรฅlen er fra Lalique. Noe mer du vil vite?”

Krystallskรฅlen fra Lalique, den franske glassdesignerenย erย kjent forย sine kreasjoner av glass kunst, smykker, parfymeflasker og vaser.ย 

Han har lagt bรธkene i kjelleren og valgt รฅ fylle hyllene med ting. Blant dem er en vakker blรฅ og hvit Ming-vase. Og sรฅ er det hundebilder.

โ€“ Jeg har hatt fire hunder, den ene fikk jeg av Brigitte Bardot. Og โ€“ der er bryllupsbildet til Joe og meg. Vi ble kjent for 32 รฅr siden og giftet oss i 2003. Det har vรฆrt solskinnsdager og lyn og torden, to kulturer som mรธtes, thai, kinesisk og norsk.

Til venstre: sammen med ektemannen Joe. I midten: selv bamsen har strasshalsbรฅnd. Til hรธyre: miniatyrhunder som minner om hundene han selv har hatt.

Sovevรฆrelset har seng fra Singapore og et stort sรธlvrevsteppe. Vinduene er delvis dekket av indiske silkegardiner. Nils-Christian viser samtidig mange av de praktfulle plaggene han har samlet opp gjennom รฅrene: perlebroderte kaftaner, smokingjakker og en parkas med broderte leoparder.

Nils-Christians mange flotte antrekk som han har fรฅtt spesialdesignet pรฅ sine mange reiser.

Han viser vei, ut i entreen der flere glassmontre stรฅr pรฅ rekke og rad fylt med flakonger og smรฅ miniatyrer.

Til venstre: konkubine-skulpturer. Til hรธyre: antikke parfymeflasker og porselen.

“Det er konkubinene mine. Jeg elsker det ordet” smiler Nils-Christian.

“Pรฅ veggen er mine gamle tegninger. Og en gammel Gustav Klimt, den รธsterrikske modernisten. Det er Salome med Johannes hode. Den fikk jeg av en god venn i paris etter at vi hadde tilbrakt en natt sammen. Den kom dagen etter levert pรฅ dรธren, med hรฅndskrevet kort: ยซTusen takk for en herlig nattยป smiler han.

Til venstre: Klimt-bildet er gave fra en venn. Til hรธyre: Nils-Christians tegning.

Pรฅ gjestevรฆrelset gรฅr det i sebramรธnster, og vegger som er dekket av blant annet Nils-Christians egne tegninger. I et hjรธrne stรฅr bysten hans med mumiedrapering. Innenfor ligger arbeidsvรฆrelset, der veggene er dekket av hans egne tegninger og bilder.

Veggene i gjestevรฆrelset og pรฅ arbeidsrommet er prudet med Nils-Christians egne bilder og tegninger.

“Der er mine gamle tegninger fra Kunst og hรฅndverksskolen. Og sรฅ er det meg da jeg gikk ut av Chambre Syndicale i 1967. Jeg skal love deg at jeg var omsvermet!”

Hva synes han sรฅ om dagens motebransje? Han er ikke udelt imponert, og hevder at den gamle franske haute couturen dรธde med Yves Saint Laurent.

“Tidligere var moten elitistisk og forbeholdt de fรฅ. Men i dag handler det mer enn klรฆr, det er et fenomen som omfatter bรฅde det kulturelle, politiske, รธkonomiske og sosiokulturelle. Klรฆrne sier noe om hvem du er og hva du stรฅr for, uansett alder, kjรธnn og hudfarge. Det handler om mangfold, og passer godt inn i vรฅr tid.”


Discover more from Styletalkmagazine

Subscribe to get the latest posts sent to your email.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Discover more from Styletalkmagazine

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading