Aase Hopstock er norskfødt designer med suksess i London. Med designutdannelse fra New Zealand har hun jobbet som både kles- og kostymedesigner og som skodesigner med eget merke. Planen var å bosette seg på New Zealand, men kjærligheten førte henne til London. Der driver hun i dag designhuset House of Hopstock som designer vakre prints, moteaccessoirer og luksusartikler til hjemmet.

ST: Beskriv din stil.
AaH: Jeg er en samler når det gjelder farger, teksturer og ‘pynt’. Stilen min har endret seg gjennom årene men det finnes en tynn rød tråd i det å elske å kle seg ut; sterke farger og mønster – gjerne mange på en gang; mye pynt, altså smykker, sminke, spenner og skjerf eller hatter, og en glede i å se et øyeblikks positive respons fra fremmede. Jeg blir selv glad av å se noe vakkert, det tror jeg andre også blir. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å gjøre meg selv så vakker som mulig – og da mener jeg ikke pen – men en estetisk skjønnhet skapt ved å kombinere form, farge og tekstur, med meg selv som lerret.

ST: Du har en stil som minner litt om pinup- og vintage showgirls, er dette et estetisk univers du er tiltrukket av?
AaH: Jeg har alltid vært kjempetiltrukket av burlesk. Det begynte med Dita, syntes hun var noe av det vakreste jeg hadde sett. Og da jeg flyttet til London kom jeg tettere på burleskmiljøet som er helt fantastisk. Det er antrekkene, kulissene, alt er så vanvittig estetisk.

ST: Har burleskestetikken inspirert deg som designer?
AaH: Ja, det vil jeg si. Jeg hadde en skokolleksjon som var inspirert av Tropicana, en showgirl bar i Havana. Det har alltid vært en stor inspo – old school glam. Og da jeg var yngre var jeg også tiltrukket av teatermiljøet.

ST: Drømte du noen gang om å debutere som showgirl selv?
AaH: Nei, jeg begynte å studere mote- og kostymedesign fordi jeg ville være bak scenen. Målet var å få en Oscar i kostymedesign. Men så begynte jeg å jobbe og skjønte fort at realiteten var tøffere enn drømmen.

ST: Typisk for House of Hopstock er de sterke fargene og karakteristiske illustrasjonene. Hva liker du best ved jobben din?
AaH: Det morsomme med det jeg gjør nå er at det ikke føles som jobb. Og sånn var det med sko også en stund. Jeg liker å skape mitt eget univers og omgi meg med vakre ting som på en måte blir som en ’extention of my own creative vision’. Drømmen er å få i gang et samarbeid med noen som lager for eksempel klær og ’take it to the next level’.

ST: Minimalist eller maksimalist?
AaH: Jeg har vært maksimalist helt siden jeg var tenåring. Det betyr ikke at jeg ikke eksperimenterer eller leter etter nye måter å uttrykke meg på, men deler av det jeg har på er alltid uniform.

ST: Hva er Aase Hopstock-uniformen, da?
Aah: Sminken min. Jeg har alltid på meg rød eller sterk rosa leppestift, alltid gul øyenskygge, prikker under øynene, og alltid røde halvmånenegler. Det er min identitet. Selv på ’casual days’ går jeg aldri ut av huset uten prikker under øynene og noe rødt på leppene. Uten føler jeg meg naken.

ST: Hvor viktig er skjønnhet og estetikk?
AaH: Jeg tror mange estetikere og kreative fagpersoner kan føle et press til å bidra «praktisk» til samfunnet, fordi skjønnhet ofte er undervurdert som en viktig funksjon. Å utsmykke oss selv, våre hjem, offentlige rom og byer, å inkorporere god design og estetikk, samt kunst og kultur i alle former, bidrar etter min mening til enklere, bedre, rikere og lykkeligere liv. Jeg kan ikke krysse av på alle disse punktene selv, men jeg kan krysse av på noen. Poenget er å føle og spre glede. Innimellom må vi spørre oss selv om hva vi lever for, etter at de grunnleggende porsjonene av Maslov pyramiden er oppnådd, og for min del spiller da skjønnhet en vesentlig rolle. Som min far tenkte høyt en gang vi kjørte sammen gjennom et vakkert landskap: «skjønnhet må være til for å gi energi».

ST: Mange av printene dine har sterke elementer fra flora og fauna, hva er ditt forhold til naturen?
AaH: Når det gjelder min glede for flora og fauna så har jeg definitivt mye å takke min mor for, hun er hobby-botanist og lærte meg tidlig navn på blomster og trær, og deres nytteverdi og medisinske egenskaper. Samtidig reiste vi mye som barn til fantastiske steder og opplevde plante og dyreliv som virket magiske og fantastiske. Gleden og interessen for disse verdenene sitter igjen og er definitivt en stor kilde for inspirasjon når jeg lager nye print og kolleksjoner for House of Hopstock.

ST: Det er mange fuglemotiver i kolleksjonene dine. Føler du deg selv som en sjelden fugl?
AaH: Ja, jeg gjør det. Definitivt. Fuglene i motivet mitt representerer fire forskjellige sensasjonelle og berømte kvinner som alle har en karakteristisk og tydelig stil. Den ene er den britiske redaktøren og stilikonet Isabella Blow, hvis mann kalte henne «a rare bird». De andre er burleskstjernen Dita Von Teese, kunstneren Frida Kahlo og den italienske kunstnermusen Marchesa Luisa Casati som levde på slutten av attenhundretallet.

ST: I tillegg til flora og fauna, så er det altså Nick Cave. Vi kan ikke intervjue deg uten å snakke om han…
AaH: Jeg blir litt skjelven i knærne av han helt enkelt. Stilige, kule, melankolske, litt mystiske Nick Cave. En dag jeg oppdaget at sønnen hans Earl var på samme utstilling som meg klarte jeg ikke la være, og jeg fulgte etter ham som en valp i galleriet fordi jeg følte at det var det nærmeste jeg noensinne ville komme Nick… Muligens tragisk, men jeg er nok litt besatt. Det er noe mørkt, dramatisk og vakkert ved både stemmen og poesien hans som jeg alltid har opplevd som fullstendig fortryllende.

ST: Hva har tegning betydd for deg?
AaH: Tegning er min første kjærlighet. Som barn kunne jeg tegne i timevis, og det er derfor jeg ble designer, og at jeg fremdeles holder på med moteillustrasjon freelance. Det er også grunnen til at jeg startet House of Hopstock, en drøm om å kunne skape mitt eget brand basert på illustrasjon. Som tenåring levde jeg meg inn i en fantasimoteverden ved å tegne alle favorittplaggene mine. Så laget jeg papirdukker og satt sammen antrekk. Da jeg tok moteutdannelse syntes jeg det var veldig spennende å kunne lage noen av de plaggene jeg hadde tegnet, men med kunnskapen om søm og design forsvant også noe av magien. Plutselig var det så mange begrensninger. Det var en aha-opplevelse å erfare, men jeg setter pris på at jeg har den kunnskapen i dag – jeg lærte etterhvert at begrensninger kun er kreative utfordringer.

ST: Stemmer det at du alltid har på deg tiara når du tegner?
AaH: Ja. Kanskje det har noe med bakgrunnen innen teater å gjøre. Det blir som med en uniform eller kostyme, at når du tar på deg visse ting går du inn i en rolle. Og kanskje er det fordi jeg jobber hjemmefra, at jeg har hjemmestudio. Man kan jo velge å gå på kontoret i pysjen og da kan det skli litt ut, man blir ikke så fokusert som man burde. Og så skiller jeg enklere mellom administrativt og kreativt arbeid. Skal jeg lage kunst og fokusere på estetikk så tar jeg på meg tiara.

ST: Kan man egentlig ha for mange tiaraer?
AaH: Svaret er selvfølgelig nei.

Alle Foto: Aase Hopstock

For our English readers:

«I have always been a maximalist»

Aase Hopstock is a successful London based designer. She was born in Norway but got her degree in design in New Zealand and she has worked both as a fashion designer and costume designer and for a long time she also had her own shoe brand. Her plan was to stay in New Zealand, but then she met and fell in love with an Englishman and the rest is history. Today she runs her own fashion house House of Hopstock in London and specialize in beautiful prints, fashion accessories and luxury homeware.

ST: Describe your style.
AaH: I am a collector of colors, textures and ornaments. My style has changed through the years but there a fine red line can be traced through my desire to play dress-up and the way I am drawn towards bold colors and prints – preferably loads at once, stash like jewelry, makeup, buckles and scarves or hats, and enjoying the effect it has on strangers. Seeing beautiful things makes me happy, and I believe others feel the same. Because of this I try to make myself as beautiful as possible – and by that I don’t mean pretty – but esthetically pleasing, with myself as a canvas for applying colors and shapes and textures.

ST: Your style reminds us of vintage glamour, pinups and showgirls, is that esthetics you are attracted to?
AaH: I have always adored burlesque. It started with Dita whom I thought was the most gorgeous person I had ever seen. And when I moved to London I got to know the burlesque scene there which is fantastic. It’s all about the outfits and the gorgeous sets, everything is just so immensely beautiful.

ST: Has burlesque inspired you as a designer?
AaH: Definitely. A former shoe collection of mine was inspired by Tropicana, a showgirl bar in Havana. Old school glam has always been a massive inspiration. When I was younger I was also attracted to the theatre.

ST: Did you ever consider becoming a showgirl yourself?
AaH: No, I started studying fashion and costume design because I wanted to work backstage. My goal was an Academy Award for best costume design. But then I started working and realized that reality is a lot tougher than fantasy.

ST: What part of your job do you love the most?
AaH: It’s funny but I don’t think of what I do as work. I felt that way about designing shoes as well for a while. I enjoy creating my own universe where I surround myself with beautiful objects that becomes like an extension of my own creative vision. My dream is to collaborate with a clothes designer and that way take it to the next level.

ST: Minimalist or maximalist?
AaH: I have been a maximalist since I was a teenager. It doesn’t mean that I won’t experiment or look for new ways to express myself, but part of what I wear is like a uniform.

ST: Take us through the Aase Hopstock-uniform.
AaH: My makeup. I always apply red or bright pink lipstick, always yellow eyeshadow, dots under my eyes and red half-moon nails. That’s my identity. Even on casual days I won’t leave the house without dots under my eyes and red lips. I’d feel naked without.

ST: How important is beauty and esthetics?
AaH: I believe many creative and artistic people feel pressured to contribute to society by doing something “practical”, because the importance of beauty is often undermined. To adorn ourselves, our homes, public places and cities incorporating good design and esthetics as well as art and culture in all shapes and forms helps us lead simpler, better, richer and happier lives. I cannot claim all these accomplishments myself, but I can claim some. The idea is to spread happiness and be happy. Sometimes we need ask ourselves what we’re living for after the basic needs of Maslow’s Hierarchy pyramid are met, and for me beauty plays a major part. Like my father once said as we drove through a beautiful landscape: “Beauty must exist for the purpose of giving us energy.”

ST: Many of your prints have strong elements from flora and fauna, do you connect with nature?
AaH: Regarding flora and fauna I owe a lot to my mother, she is an amateur botanist who taught me the names of flowers and trees and their values and medical properties at an early age. We also travelled to many fantastic places where we saw plants and animals that seemed delightful and magical. The joy of these worlds is imprinted on me and definitely serve as a massive inspiration when I design new prints and collections for House of Hopstock.

ST: There are many bird motifs in your collections. Do you feel like a rare bird yourself?
AaH: Yes, definitely. The birds in my motifs represents four sensational and famous women, each with a very distinct style. One is the British editor and style icon Isabella Blow, whom you could also call a “rare bird”. The others are burlesque star Dita von Teese, artist Frida Kahlo and the Italian artists muse Marchesa Luisa Casati who lived in the late eighteen hundred centuries.

ST: And as well as flora and fauna there is Nick Cave. We cannot very well interview you without asking what it is about him…
AaH: I get weak at the knees just thinking about him. Stylish, cool, melancholy, slightly mystical Nick Cave. One day when I discovered his son Earl was attending the same art gallery as me I couldn’t help following him around like a puppy because it felt it was the closes I would ever get to Nick…Sad, I know. But I am possessed. There is something hauntingly dark about his voice and poetry that I find utterly spellbinding.

ST: What does drawing mean to you?
AaH: Drawing was my first love. As a child I could draw for hours and it is the reason I became a designer and still freelance as a fashion illustrator. It is also why I started House of Hopstock because I dreamed of creating my own brand based on my illustrations. As a teenager I drew paper dolls and put together wardrobes for them. When I studied for my degree in fashion design I was thrilled to be able to make some of the garments I had drawn. But somehow along with skills in tailoring and design some of the magic disappeared. Suddenly I saw all the restrictions. That was a moment of clarity, and I appreciate having these qualifications today – it taught me that limitations are just creative challenges.

ST: Is it true you always wear a tiara when you draw?
AaH: Yes. It may have to do with my background from the theatre. It’s like a uniform or a costume, that when you wear certain things you are in character. Also, working from my home studio  I find it is important to change. It would be so easy to just saunter into the studio in my pajamas and that would just not do, you’d lose focus. Plus, the tiara marks the difference between creative work and admin work. When I want to create art – out comes the tiara.

ST: Can one ever really own too many tiaras?
AaH: The answer is of course – no.

All photos: Aase Hopstock